Marit - sånn passe sprø

Jeg sitter her og tenker på livet. På dagene som går, på ukene og på alle årene som legges bak meg. Hvor stor er egentlig den delen av livet som har gitt meg glede? Hvor stor er den delen som har gitt meg sorg, og hvor stor er den delen som er helt vanlig? Hva er jeg egentlig når livet er vanlig?

Jeg har ikke opplevd mye sorg. Sorg for meg er ikke bare når noen av mine nærmeste dør, men også når noen av mine nærmeste sliter og har det vondt. Da kommer tankene om hvordan man kan hjelpe. Denne delen av livet er den minste, men man vet aldri hva morgendagen bringer.....

Glede er for meg når mine nærmeste har det godt. Det er å våkne hver morgen å kjenne at man er frisk og rask, at man ikke feiler noe, har mat og rene klær. Glede er også de små ting som man ofte ikke tenker over. At barna har venner, at de prater ørene mine fulle, at jeg har en mamma og en pappa, at jeg har en jobb og at bilen starter hver morgen. Glede er også når jeg selv er glad, fordi jeg mestrer de tingene jeg har satt meg som mål. Glede er den nest største delen av livet mitt...

Den største delen av livet mitt er de "vanlige" dagene. De dagene som bare er der. De man bare flyter gjennom i en fart som føles som lynets hastighet. Man stiller klokka på 0620. Står opp etter andre gangs varsel. Åler seg gjennom dusjen. Mat. Matpakkesmøring. Vekking av barn. Masing. Formaninger. Kaster mange blikk på klokka. Leting etter bilnøkler. Klem til minsta, og tut og kjør.

Men hva skjer egentlig innimellom alt dette jaget? Jo, alle de tingene som gir meg glede! Men da er jo faktisk glede den største delen av livet mitt likevel.

Ta vare på de små gleder...de er kanskje større enn du tror.