Sånn går nu dagan...
Litt kreativitet på dialekt...
Gud æ va gla den dagen æ kom inn,
på hau inni boden, æ måtte jo pennalet finn!
Da sekken va pakka, æ møtt opp på skolen,
skulle æ ha skjørt eller bukse, eller den røde kjolen?
Men heldigvis va æ jo ung i sinn,
så æ tok buksa og jakken å pakka mæ inn.
Det første vi lærte va om cella og kroppen,
og æ skjønte jo fort æ hadd lite i toppen.
Så ble det plutselig eksamenstid,
cella va tung, og æ sovna på side ni.
Dette gjentok sæ heile uka,
sku tru æ hadde fått sove sjuka?.
Dagen den nærma sæ med raske skritt,
at vi va nervøs va vel ikke heilt fritt.
Neglan va borte, og ræva ho rant,
Huff da?, tenkte æ, mens æ så at frokosten forsvant...
Men herregud, det gikk jo bra,
da vi fikk resultatet, va vi hysterisk gla!
Vi lærte å regne i gram og i liter,
nån de va kjapp, mens andre de sliter.
I tia før jul sku vi lær å tappe blod,
Nån de måtte lægg sæ, mens andre va god.
De fleste va klar da praksisen starta,
vi ble nok fort ferdig med denne farta.
Heile høsten gikk med tel å skriv,
fyttikatta førr et jævla liv!
Gubben og ongan de ropte om mat,
æ hadde ikke ti, og de syns æ va lat.
Når æ tenk tebake, det va nok et svik,
men tankan de va hos ho Gerda Lind og han Peder Vik.( De vi skrev oppgave om)
Så va det vår, og ulønna jobb,
I 16 uke kunne ingen vær snobb.
Vi lærte masse om hjerte og Tur-P,
da våren kom, ropte alle: jeje!
Men så va det tid førr en ny liten test,
bærre tanken på det, fikk magen te å rest.
Steike ta, kor vi læste å pugga,
hauet va fullt, mens kroppen han rugga.
Så va det tid førr nye svik,
men denne gangen bytta de ut han Peder Vik.
Da jula kom, hadde vi ett år igjen,
det va godt å ro ned, og det va godt med en klæm.
Praksisen i år va heilt okei,
tia gikk fort, fikk ikke ti å bli lei.
Så nu kjære jente, og einaste gutt,
e skola snart over, kanskje det bi trasig tel slutt?
Nu e æ faktisk blitt gla i å dikte,
Så æ håpa at dokker det hærrane likte!!!
See you!!
Gud æ va gla den dagen æ kom inn,
på hau inni boden, æ måtte jo pennalet finn!
Da sekken va pakka, æ møtt opp på skolen,
skulle æ ha skjørt eller bukse, eller den røde kjolen?
Men heldigvis va æ jo ung i sinn,
så æ tok buksa og jakken å pakka mæ inn.
Det første vi lærte va om cella og kroppen,
og æ skjønte jo fort æ hadd lite i toppen.
Så ble det plutselig eksamenstid,
cella va tung, og æ sovna på side ni.
Dette gjentok sæ heile uka,
sku tru æ hadde fått sove sjuka?.
Dagen den nærma sæ med raske skritt,
at vi va nervøs va vel ikke heilt fritt.
Neglan va borte, og ræva ho rant,
Huff da?, tenkte æ, mens æ så at frokosten forsvant...
Men herregud, det gikk jo bra,
da vi fikk resultatet, va vi hysterisk gla!
Vi lærte å regne i gram og i liter,
nån de va kjapp, mens andre de sliter.
I tia før jul sku vi lær å tappe blod,
Nån de måtte lægg sæ, mens andre va god.
De fleste va klar da praksisen starta,
vi ble nok fort ferdig med denne farta.
Heile høsten gikk med tel å skriv,
fyttikatta førr et jævla liv!
Gubben og ongan de ropte om mat,
æ hadde ikke ti, og de syns æ va lat.
Når æ tenk tebake, det va nok et svik,
men tankan de va hos ho Gerda Lind og han Peder Vik.( De vi skrev oppgave om)
Så va det vår, og ulønna jobb,
I 16 uke kunne ingen vær snobb.
Vi lærte masse om hjerte og Tur-P,
da våren kom, ropte alle: jeje!
Men så va det tid førr en ny liten test,
bærre tanken på det, fikk magen te å rest.
Steike ta, kor vi læste å pugga,
hauet va fullt, mens kroppen han rugga.
Så va det tid førr nye svik,
men denne gangen bytta de ut han Peder Vik.
Da jula kom, hadde vi ett år igjen,
det va godt å ro ned, og det va godt med en klæm.
Praksisen i år va heilt okei,
tia gikk fort, fikk ikke ti å bli lei.
Så nu kjære jente, og einaste gutt,
e skola snart over, kanskje det bi trasig tel slutt?
Nu e æ faktisk blitt gla i å dikte,
Så æ håpa at dokker det hærrane likte!!!
See you!!
